Årlig kastes det store mengder Avfall i havet. Ikke alt skjer med hensikt. Gjenstander av plastikk, gummi, så vel som andre lite nedbrytbare stoffer kan bli igjen i hundrevis av år, og de kan bli til skade for dyr og mennesker.
Langs Norskekysten og på Svalbard finner man store mengder avfall, som trolig har sitt utgangspunkt i landbaserte kilder til forsøplingen. Likevel stammer også mye av det som blir funnet fra fiskerivirksomhet, s
om for eksempel slitte garn og rep, så vel som andre sjøbaserte kilder.
Takket være retningen på strømningene er det likevel trolig at mye av dette avfallet ikke har sin opprinnelse i Norge, men at det kommer fra den Europeiske kysten og fra Østersjøområdet, men også fra lengre avstander, som kysten av Amerika, eller Karibien. Dette gjør at marin forsøpling er blitt til et større problem i Norge.
Mest sannsynlig er det kun 15% av alt avfallet som flyter rundt på overflaten av sjøen. Hele 70% antas å synke ned til bunnen, hvor det langsomt driver mot de dypeste områdene av sjøen. Her kan avfallet hope seg opp, og bli liggende i mange hundre år fremover. Spesielt om det er snakk om stoffer med lang levetid som forskjellige typer av kunstige materialer, hovedsaklig plast og isopor.
Det er kalt med lite tilgang på surstoff når man kommer så langt ned. Dette bidrar til at nedbrytingsprosessen tar enda lengre tid, enn den ville på overflaten, eller på land.
Dyrelivet lider under denne belastningen, og spesielt sjøfugl er utsatte, ved at de setter seg fast i tapte fiskeliner, garnrester, eller annet plastavfall. Også fisken kan på lang sikt ta skader, siden den ofte spiser store mengder av små plastbiter.