Elektrisk og elektronisk avfall inneholder mye Farlige stoffer, noe som gjør det meget viktig å ta godt hånd om utrangerte elektriske produkter. Et av tiltakene er at man kan levere dem gratis til kommunen, eller til forhandlere som selger tilsvarende varer. Eksempler på butikker som skal ta imot denne typen søppel, er leketøysforretninger, dagligvarebutik
ker , eller elektronikkbutikker.
Hele kostnaden av dette opplegget blir dekket av importørene av slike varer, som også styrer med kjeden som gjenvinner materialene fra produktene. Dette er en del av norsk lovreguleing, som er å finne i Avfallsforskriftens 1. Kapittel.
Retursystemet fungerer godt, og det har ført til at det meste som blir solgt, også returneres til selgeren, slik at få ressurser går tapt, og få miljøgifter slippes ut. Til sammen klarte nordmenn å produsere hele 146 000 tonn med skrap av denne typen, i løpet av 2014, noe som betyr at den gjennomsnittlige nordmannen lager rundt 28 kg med e-skrot per år.
Tallene har flatet ut på dette nivået siden ordningen ble innført, og det virker seg å være en stabil mengde for tiden fremover, selv om vekten ikke er alt i denne sammenhengen.